Vestlandsturen 2017

6241760080_IMG_2606

Dag 1

Vi sto forventningsfulle foran LazyBoyz på Alnabru og ventet på av vår Road Captain Jan Olav Karlsen skulle stige opp på podiet og fortelle litt om dagens reise. Det var en stund igjen, og det kom stadig nye deltagere inn i flokken. Mye hilsing og gjensynsglede, mens noen helt mye for mange. Det skal bli hyggelig å bli mere kjent med disse som har felles interesse med oss.

Vi kjører pent ut av området, greit blokket i første rundkjøring av John og Stein slik at vi kan kjøre samlet ut på motorveien. Ruta gikk opp langs E4 mot Dokka, vestover ved Tonsåsen til Aurdal, der en ferdig individuelt bestilt lunsj med pizza eller hamburgere sto på plass da vi ankom. Vi fortsatte over Golsfjellet og stakk videre mot Hemsedal og Hemsedalsfjellet i fint kjørevær og god sikt til naturen. Vi kunne se mørke skyer i vest, og de virket noe truende for været på resten av turen, men vi håpet det beste. Før målet, som var hotellet i Lærdalsøyri, svingte vi innom litt norsk kultur i Borgund, nærmere bestemt stavkirken som ble bygget på 1100 tallet. Vi gikk ikke inn, men betraktet det enestående byggverket på respektfull avstand.

Det begynte så vidt å regne ved ankomst til hotellet, og det var godt å få installert seg på rommet med paregasset, og oss selv i hotellets salong med en god kjørepils. De øvrige gjestene var alle fra Asia. Kinesere, japanere og koreanere i klart atskilte grupper, for de snakker visst ikke samme språk…

 Dag 2

Lærdal var duggfrisk da vi sto opp og sjekket syklene. Alt var vått, og håndkledet fra badet kom godt med til å tørke av seter, vindskjermer og speil. Frokostsalen delte vi med turistene, noen av dem mente de hadde førsteretten til maten, noe vi avfeiet med kulturforskjell.

Første tur var ikke lang. Kun ti elleve kilometer gjennom en tunell med konstant venstresving til en ferge som lå klar for avgang. Den brakte oss til Kaupanger, der vi kjørte gjennom fint vær og herlig vestlandsnatur til en ny ferge som skulle ta oss over en ny fjordarm. Det var fuktig luft, og lave skyer lurte innimellom fjellene. Derfor ble fjellturen over Gaularfjellet en morsom opplevelse der sikk-sakkveien oppover dalsiden førte oss inn i skyen. Skybasen lå rett nedenfor det nyetablerte utkikkspunktet vi skulle stoppe ved, og dermed lå det i tåka. Det ble likevel en spasertur til severdigheten og fellesbilde med Harald til høyre, og akkurat i det det ble ropt «på med hjelm», løste skyene seg opp, og vi kunne se både dalen og fjellene bortenfor.

Turen videre gikk i en natur så flott og bergtagende at det kanskje er et under at det ikke ble nærkontakt mellom syklene når hodene virret utover landskapet. Det var opp og ned fjell og daler i vakkert solskinn, med unntak av den snaue milen i de tre strynetunellene før vi svingte av mot Geiranger. Hotell Utsikten bar sitt navn med rette, for her lå det helt inntil veien og hadde utsikt over hele dalen og den innerste delen av Geirangefjorden. Ikke mange cruiseskip denne dagen, men været strålte.

Vi hadde en meget hyggelig samling, meget tett for å gi plass til 44, ute på hotellets altan. Her kom både godt drikke og superlativene fram, og Jan Olav ble behørig rost for sitt fine turopplegg.

 Dag 3

Vi våknet opp til en fuktig morgen med stratus skyer hengende i fjellsidene. Det kan bety oppklarning, og det kan også bety det motsatte. Det var det siste som skjedde etter frokost. Fra hotell Utsikten går veien i store sikk-sakk strekninger og krappe svinger ned til Geiranger, der det meste er langt til rette for turister. Her passerer vi med den stillheten 33 Harley'er klarer å mobilisere, hvorpå vi klatrer opp i et nytt sikk-sakkmønster til tåka omslutter oss på vei mot Romsdalen. Dette var vel «betalingen» værgudene skulle ha for de fine første dagene i en fantastisk norsk natur, og det får vi bare akseptere. Trollstigen var minst like omhyllet i tåke som Geiranger, men det var nok bare fint for de som kan få en smule gysninger av å klatre på krabbegiret ned denne bratte lia. Opplevelse var det uansett, for vi var godt innpakket i regntøy og tykke plagg.

Romsdalen har en flott vei som brakte oss raskt opp til Bjorli i et tempo som følger alle fartsregler. Der en kunne skifte hansker og annet som var blitt vått, men uansett er det bra med en liten stopp hver time for å strekke litt på kroppen. Mange kjører med lydanlegg eller ørepropper og mobil. Noen hører på lydbøker, andre musikk, eller radio mens de tester rekkevidden på DAB installasjonene sine. FM'en er jo fraværende i denne landsdelen, og Lazyboyz kommer nå opp med fine velfungerende løsninger for touringsyklene. Harald og John er strålende fornøyd med dekningen og lydkvaliteten under disse tre dagene, delvis på bortgjemte veier.

På den neste stoppen på Dombås var solen kommet igang med oppvarmingen, og det var total makeover med skifting av tøy bak bensinstasjonen. Så mange sykler tett parkert i klynge vekker mye nysgjerrighet fra forbipasserende, og det var mye filming fra sidelinjen da vi kjørte ut. Som alltid på turen ble trafikken på veien holdt litt igjen av våre dyktige faste blokkere Stein og John slik at vi fikk en samlet gruppe ut på veien. Dette fungerer alltid like bra når de gjør det på sin måte.

Avslutningsvis ruller vi inn i Vågåmo, og får på eller annet vis parkert ved hotellet så vi kunne innta vår velfortjente kjørepils. Her ventet Siv og Bjørn Ove på oss, til en for dem forkortet Vestlandstur sammen med gode venner. Vågå hadde traktorhelg, og nyvaskede digre traktorer kjørte fram og tilbake i gatene og satte stemningen før TraktorRock arrangementet lengre nede i gata. Det gikk rykter om at dette ville fortsette hele kvelden, og vi hadde planer å forfølge dette litt senere på kvelden.

Middagen på hotellet hadde buffet med delikat norsk mat, og Director John holdt en takketale for Head Road Captain for hans utmerkede planlegging, gjennomføring og ledelse av Vestlandsturen. En liten gavekonvolutt med et lite bidrag fra alle ble høytidelig overrakt til stående applaus fra alle.

TraktorRock i Vågå var stort denne kvelden, og de fleste av oss dro dit for en god dose country, bluegrass og hillbillymusikk. Artig dag denne lørdagen gitt :)

Dag 4

Traktorlydene hadde stilnet og sola hadde antagelig stått opp sien det var lyst i rommet.En rask kikk ut av vinduet viste tomme gater men en haug parkerte motorsykler utenfor hotellet. Det tasset i gangene av folk som skulle ha seg frokost, og det var bare å komme i gang med dagens siste innpakking i de små sideveskene. Baderommets gulvvarme hadde stått på max siden i går kveld, og det meste var allerede varmt og tørt. Ja med unntak av hanskene da, som det tar tre fire dager å få tørre. Derfor er det lurt å ha med flere par.

Frokosten her var norsk og god, men det ble litt diskusjon hvor det var gluten og ikke i brødkurven, noe som kan ha stor betydning for den som ikke skal ha dette i maten. Da var det innpakking i syklene, og de med små sidevesker putter inn fillete bæreposer, kodet med MENY for gourmet saker, KIWI for standard toilettsaker og Dressman for klesskift. Smarte folk dette her som gjør slikt..

Klar for avreise – trodde vi – men et par av oss hadde romnøkkelen fremdeles i lomma, og det ble full etterforskning og oppstramming av souvenirjegerne. Uansett, været var bra og vi øynet god sikt til fjellene som vi skulle passere.

Turen startet med å vekke opp byens stille gater når våre sykler tilsammen verdt 10 millioner kroner med sine rumlende decibels triller ned den ene gata mot byens andre rundkjøring, og kjører samlet videre med Fagernes som mål.

Valdresflya er lang og fin, veien helt utmerket for motorsykler, men det er ikke mange steder å stoppe for en slik gjeng. Jan Olav fant et sted, og vi grupperte oss i en skikkelig tett haug som vi nesten ikke trodde vi skulle komme oss ut av. Viktigere var det å bare se på denne fantastiske naturen igjen, med Jotunheimen rett vest og snødekte fjelltopper i alle retninger.

Fra 1400 meters høyde på toppen trillet vi noen mil sydover, stort sett hele tiden i nedoverbakke forbi Bygdin og Beitostølen til vi nådde Fagernes for å innta en rask lunsj. Her begynte oppløsningen så smått da noen dro videre før hovedgruppen fortsatte mot Oslo.

En meget vellykket tur – masser av fint vær, vakker natur, hyggelige mennesker, gode samlingsstunder, herlige tursykler og ikke minst god ledelse av Jan Olav, som ga oss en fantastisk reise gjennom det norske landskapet som har gjort Norge verdensberømt.

Bildene ligger i Galleriet. 

Vestlandsturen 2017
Wild West - "The Dream Tour"

By accepting you will be accessing a service provided by a third-party external to https://oslo.hog.no/