Frya Leir juni 2017

IMG_0643
Å komme til Frya leir er ett av høydepunktene i kjøresesongen.

Meningen er og tre litt tilbake til det enkle, ikke hotell og gourmet som det mange ganger er når de som er ferdig med telt og termos drar på tur. For de som har gått noen måneder i kongens klær er dette kjente saker med åttemannsrom og felles dusj og bad, og selvservering i messa med kjent norsk mat.

Det er akkurat det vi trenger for å ha det hyggelig med venner og kjente de 18 - 20 andre timene i døgnet vi ikke sover.

Vi er visst inne i en monsunperiode, og ikke uventet regnet det jevnt i det sure været på turen opp. Solid og ekte H-D regntøy utenpå holder alt sånt vekk fra kroppen, og regn sjenerer ikke så lenge det går an å se gjennom visiret. Et par stopp under veis på de 25 milene fra Oslo er helt greit for å strekke seg litt og nyte sunne rosinboller med kaffe. Vi bare åtte sykler i starten, men vi ble tatt igjen under stoppene av de som kjente til ruta vår langs E4.

Mottagelsen i leiren var strålende. Klem fra venner og rask registrering med tildeling av rom var en hyggelig start på tre dagers oppholdet. John og Stein hadde ordnet og pyntet i leiren med vimpler og bannere, og festsalen var satt opp med bord og telt på utsiden så vi ikke skulle regne bort. Vi kan bare takke disse to for at dette blir gjennomført år etter år.

Som en av de første på rommet tok vi underkøyer lengst fra døra, hev av oss kjøreklær, og vipps var vi klar til ren dagdriving. Første kveld underholdt The Quo Man, Bjørn, forholdsvis liten med sin voksne Victory med henger. Der får telt, klær, gitar og alt av musikkutstyr plass. Bjørn kan spille et par døgn i trekk uten å gjenta ei vise, for repertoaret og hukommelsen har visst ingen grenser. Fint låter det også der har går ute mellom bordene med trådløs overføring til forsterkeren i døråpningen. Så lenge han ser folk så spiller han, uansett hvor lenge etter sengetid, og han er hjertelig velkommen til oss igjen. 

Maten var chili con carne med ris, en perfekt rett som både metter og holder tørsten ved like. Vi fikk en grønn lang boks i bytte mot en grønn smal seddel, en meget sympatisk pris som flere skjønte kunne kompenseres med å kjøpe flere. Med fyr på jernpannene fikk vi mye varme som folk flokket seg rundt, og Stein W var fyrbøteren som bar vedkubber til natta snek seg innpå oss uten at så mange ofret det noen oppmerksomhet.

En kan lure på hva praten går i med så mange Harley eiere samlet. Jo litt er det om motorer og tekniske finurligheter, særlig om det å lage vakker dyp lyd og hvor vi har vært og sånn, men under de svarte vestene (med ett unntak) gjemmer det seg alle slags yrkesgrupper og spesialkompetanse som fra et tilfeldig utvalg på gata i byen. Det at vi er samlet her er fordi vi har denne ene interessen vi har felles av alt det andre vi er opptatt av i livet. Mange ofrer mye tid på sykkelen, og kan kjøre og kjøre hver ledige dag hele sesongen. 

De har merker og historier fra så mange steder, og har selvfølgelig kjørt Route 66 mer enn en gang. Moro er det og gå rundt og stifte nye bekjentskaper, og lettere blir det jo flere grønne en bytter inn i hardere valuta. Fotogutta går rundt og vifter med de lange tutene sine i folkemengden for å fange akkurat den riktige stemningen og det kjappe smilet da ofrene oppdager linsa. Folk synes det er greit og ingen spør heller om det er like greit at de kan legges ut på våre illustrerte kanaler. Kanskje ikke like greit dagen etter, men det får bli en sak for de som redigerer. Minner må vi ha, og de er fine å leve på under den lange vinteren. 

Frokosten var en militærleir verdig. 

Akkurat sånn husker vi den og akkurat sånn skal den være på et sånt sted. Ost og kaviar, kokt skinke og majones, egg og tomat. Jo alt som skal til flankert av kaffe, melk og juice. Det regner gitt denne morgenen, og det spørs om det blir noen tur i dag som i fjor. Vi skotter bort på Head Road Captain der han sitter og peller skallet av egget sitt. Han ser helt ubekymret ut. -Vi får se, kommer det omsider fra Jan Olav. Da tiden nærmet seg sto åtte sykler klar ved messa mens Jan Olav spankulerte litt fram og tilbake og kikket megetsigende opp på åsene. 

Fjelltur i regn

Endelig trakk han litt på skuldrene, kløv opp på sin splitter nye Ultra Limited med fruen, startet opp og rullet sakte med de syv andre på slep langs den sølete veien ned mot porten. Vi så ikke mye av terrenget rundt oss på Ringebufjellet eller det vakre Rondane i det fjerne, men vi så hverandre og kjente tilhørigheten og følelsen av å oppleve dette litt absurde sammen. På MC tur over fjellet er det jo naturopplevelsen som gjelder. Nå var det oss. Klokelig svingte vi ikke oppom Solbergplassen den han malte Rondane, men stoppet isteden før veikrysset og delte nistemat og snacks med hverandre. Ja tenk, er det samhørigheten som gjør noe med oss så vi blir ekstra gode venner og senker grensene for gå gi og ta imot en bamseklem? 

Johnny Cash

Lørdagskvelden seilte opp med bedre vær, grillmat og Johnny Cash med sitt tunglastede band. Det var taktfast som bare Johnny kan gjøre det, og hans norske stand-in sto løpet ut til stor glede for de danseglade. Ikke rart bandet het Get Rythm - det svingte og det låt akkurat så bra som et godt countryband skal låte. Haugevis med grønne lapper ble byttet ut med bedre saker, og folk koste seg med småprat og dans mens fotogutta atter en gang svinset rundt med tutene sine for å sikre seg gode portretter av folk i godt humør. 

Det var hyggelig og sosialt, og mange vennskap fikk sin start denne junikvelden. Søndag ble vel egentlig bare en pakke, vaske og reisedag. Vel, en liten gjeng var med på nedriggingen av det bare John og Stein hadde montert opp på torsdag, men så var det avreise etter å ha takket de nevnte herrer for å ha planlagt og gjennomført nok et vellykket Fryatreff. Noen satt nok litt ekstra lenge for å sikre seg rent blod og klarsyn før de klemte inn startknappen, men de fleste dro tidlig de 25 - 30 milene hjem fra et av årets høydepunkter nede i den vakre Gudbrandsdalen. La oss alle møtes igjen neste år!

Vikersund 22. juni 2017
Frya Leir 2017 - Rh

By accepting you will be accessing a service provided by a third-party external to https://oslo.hog.no/